onsdag 31. desember 2008

Årsslutt 2008...

Jeg vil på årets siste dag få reflektere litt over året som har gått. Det er bare litt over et år siden jeg tok opp slektsforskning igjen etter en pause på 15 år. Det er helt utrolig hvilken utvikling det har vært innen tilgjengelighet på kilder, samt måter slektsforskere verden over kan samarbeide. Det samme kan sies om slektsprogrammer og dataens virkelige inntog i vår hobby. Vi har nok neppe sett slutten på evolusjonen der.

Et par personlige milepæler i 2008.
* 10 januar. Meldte meg inn i DIS Norge.
* 14 januar. Registrerte meg på Slektsforum.
* mars. Meldte meg inn i Norsk Slektshistorisk Forening
* 22 mai. Det første Legacy brukergruppemøte markerte gjenoppståelsen av Legacy aktivitet i DIS Oslo/Akershus. Månedlige møter med unntak av juli.
* august. Startet på SLG101, Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda.
* september. Startet denne bloggen for å lindre en voksende skrivekløe.
* 25 oktober. Deltok på DIS Oslo/Akershus sin avvikling av Slektsforskerdagen
* desember. Første registrerte resultat tilgjengelig på Digitalarkivet.
* desember. Fikk toppkarakter på eksamensinnleveringen på SLG101.
* Øvrige hendelser relatert til min egen slektsforskning som er blogget om.

Dette på toppen av å få en bøtteballett med gode slektforsker venner, både på chat, på forum og ved møter person til person. Å få arbeide med dyktige folk som har et mål for øye - å komme så nærme sannheten om egen og andres slekt som overhodet mulig. Og de fleste byr veldig av seg selv for å hjelpe andre. Det betyr veldig mye for hvordan foreningen blir oppfattet utad. Det gir god grobunn for vekst.

Jeg har store forhåpninger til 2009, og jeg skal fortsette en del av aktivitetene jeg startet i 2008.
* Legacy gruppen skal ha møte tredje onsdag i hvert måned.
* Jeg skal holde innlegg om Legacy på DIS Oslo/Akershus medlemsmøte i februar.
* Jeg skal sammen med HenningA og noen fra brukergruppen, avholde det første nybegynnerkurset i Legacy i Oslo, også i februar. Kanskje blir det flere...?
* Kommer garantert til å stille på SFD 2009
* Jeg kommer til å jobbe i DIS sammenheng med et par prosjekter.
* Registreringsarbeidet jeg startet med kirkebøkene i Vardø vil fortsette i 2009. Kanskje noe delresultat vil bli tilgjengelig på DA i første kvartal...

Men mest av alt har jeg forhåpninger om at neste år blir like innholdsrikt og givende som 2008 var, for alle. Et riktig god nytt år til alle sammen...

tirsdag 30. desember 2008

Innrulleringsmanntall for Helgeland

I går mottok jeg en CD fra Svein Edvardsen. Det er Innrulleringsmanntallet for Helgeland, som inneholder
- Innrulleringsmanntallet 1766/1769 for hele Helgeland
- Fortegnelse over fødte mannkjønn 1795/1830
- Extraskatten for de fattige
- Innrulleringsmanntallen 1806-1835 for Alstahaug, Vefsn, Hemnes, Ranen

Etterhvert skal resten av Helgeland også komme ut.

Materialet ligger på en CD i et knippe Word format filer, så man må søke manuelt. Det gir fordeler, men også ulemper. Det at man ikke kan søke over alle samtidig er en liten bakdel, samtidig som tilgang på materialet i rått lesbart format er veldig fint.

Jeg støtter alle tiltak som gjør at kildemateriell som ellers er vanskelig tilgjengelig, blir tilgjengelig, og om noen vil ha betalt for arbeidet som er gjort, så synes jeg det er greit. I dette tilfeller, så trenger man bare å se på den mengden med registreringer som Svein Edvardsen har gjort for å innse hvilket enormt arbeid som er nedlagt. Man må bare sette pris på sånt. Forhåpentligvis så vil evt. feil som er, og blir oppdaget rettet slik at oppdateringer blir tilgjengelig.

Strinda Historielag (og Byåsen Historielag)

I min serie om historielag, og min vante tradisjon om å melde meg inn i historielag hvor jeg har vesentlig slekt, har jeg nå kommet til Strinda Historielag. Strinda er kommunen som omkranset Trondheim, og hvis deler over tid er blitt innlemmet i Trondheim kommune.

Det er således et litt pussig område å lete i, da enkelte kirker har tilhørt både Trondheim og Strinda. (Lade, Bakke). Men det er bare å ta sognehistorien til hjelp. Spesielt vanskelig for meg å skjønne var det at områdene på Byåsensiden, helt på andre siden av elven hørte til Strinda i sin tid, og således måtte ta den lange veien til f.eks Lade eller Bakke. Deler av det som i dag er Granåsen for eksempel, hørte til Leinstrand. Jeg hadde noen fra Smistad som sognet dit. Høyst forvirrende område å lete i. :)

Strinda Historielag ble stiftet i 1996, og har ca 230 medlemmer. Formålet er å spre kunnskap om fortid og nåtid på Strinda, og de arbeider for å ta vare på kildematerialet til områdets historie. De har gitt ut en årbok hvert år siden 2001. De konsentrerer seg mest om området begrenset til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang.

Mens jeg skriver dette, så ble jeg av Torillaa gjort oppmerksom på Byåsen Historielag, og de har en del bilder bl.a av Frøseth og Halsetaunet gårdene, hvor mine forfedre har tråkket. Så da måtte jeg også melde meg inn der. Takk og lov for halv skatt i desember... ;)

Byåsen Historielag er en forening for alle interesserte som tilhører Byåsen sogn i gamle Strinda kommune, og har til formål å granske og verne alle fortidsminner og kulturlivet ellers i sitt område og foreta opptegnelser av historie og målføre i det samme området. Historielaget ble stiftet i 1992.

Og når man har meldt seg inn i et historielag, så vil man også gjerne ha publikasjonene deres. Så 8 stk Strinda historielags "Strinda den gang da", og 15 stk "Byåsminner", Byåsen Historielags årlige publikasjon, er bestilt, og jeg gleder meg rått til å få dem i hus...

Jeg gjentar min oppfordring til å støtte lag hvor du har slekt, og hvor det er vettug aktivitet.

søndag 28. desember 2008

Publisering av slektshistoriske bøker og dokumenter

I dag fikk jeg meg en a-ha opplevelse. Det skjer ikke så ofte at jeg lar meg imponere av datateknikk og hva som kan kjøres med teknologi, men i dag måtte jeg sette meg ned et øyeblikk.

Det begynte med at Viggo postet en lenke på DIS-Chat til en bok som var publisert på nettet. Det var Personalhistorie for Hundholmen nu Bodø by, før 1891 utgitt av Arvid Støver 1966.

Det som gjorde meg litt imponert er hvor pinlig enkelt brukergrensesnittet er. Man klikker for å zoome inn på en side, og for å bevege seg rundt. Man klikker på et sted for å bla seg frem og tilbake. Apropos det å "bla", sjekk denne.

Det er altså en teknologi som har deg bla i scannede dokumenter som om i en bok. Man kan laste opp dokumentene i ulike formater. Forløpig er følgende formater støttet: PDF, DOC, PPT, ODT, WPD, SXW, RTF, ODP, and SXI.

Jeg hadde scannet en bok for Tuck på DIS-Chat, en amerikaner som er interessert i Hagemann (i ulike navneutgaver). Dette var en gammel bok jeg lånte på Deichmanske biliotek i Oslo, Militærfamilien Hagemann utgitt i 1901. De scannede sidene hadde jeg laget en PDF (Acrobat format) fil av, så jeg tenkte dette var en høvelig kandidat til å prøve ut dette systemet.

Etter å ha sett over PDF filen, og justert litt på margene (cropping), så anså jeg at den var klar. Jeg registrerte meg på websiten, verifiserte meg ved hjelp av en mail jeg fikk, og så var det bare å begynne.

Man laster opp en fil, og forteller litt om den. En beskrivelse av publikasjonen, hvilket format den kommer fra, litt om hvilke nøkkelord og deretter litt om hvilket publikum som kan ha nytte av publikasjonen. Deretter setter man informasjon om språk og aller sist velger man om hvem som skal få se publikasjonen (public/private) og om folk skal få lov til å kommentere evt. laste ned publikasjonen.

Alt dette tok meg 10 minutter, og her er resultatet. Militærfamilien Hagemann.

Dette var så enkelt at til og med min far kunne gjort det. I mine programeringsdager, så pleide jeg å teste programmene mine på han. Hvis han fikk til å bruke de, fikk alle det til.

Det eneste ankepunktet med dette, er selvsagt opphavsretten. Du må ha opphavsretten til materialet, eller at det ikke eksisterer noen opphavsrett. Det er "Lov om opphavsrett til åndsverk m.m." som regulerer opphavsrett i Norge.

Det er lovens 4. kapittel som omhandler opphavsrettens vernetid. Den sier:
§ 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 50 år efter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i §6 (flere opphavsmenn), regnes de 50 år fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår.

Så man må være litt forsiktig med hva man legger ut etter 1900. Jeg har ikke funnet Alex Hagemann død, så jeg er ikke sikker om han han døde for under 50 år siden. Jeg har således tatt et lite forbehold i kommentarfeltet om at jeg antar at boken er "out of print" og utenfor opphavsrettens vernetid. Det kan være greit å ta sånne forbehold når en er usikker. Man kan heller være forbredt på å ta bort publikasjonen om det skulle vise seg at man tar feil. Det viktigste er at man ikke mot bedre viten poster ting som er opphavsrettbeskyttet.

Nok om det. Jeg er imponert over hvor enkelt og elegant man kan publisere dokumenter på nettet. Det kan være et alternativ til å ha filer liggende på harddisken. Det er mulig å laste opp ting og IKKE publisere det. Dvs at det er kun du (og de du gir tilgang) som får se dokumentet. Således er det en backup, og du får tilgang til dokumentet uten å være ved din egen PC.

Anbefaler folk å prøve. Gå til "issuu - You Publish" og sett i gang. Post gjerne en kommentar her med lenken så andre får ta en titt.

fredag 26. desember 2008

Massasje og andre juleaktiviteter...

Heh, der tenker jeg at jeg fikk oppmerksomhetene deres ja. :) Og vi skal faktisk omhandle massasje, men ikke i kroppslig form, men elektronisk massasje. Og vi snakker massering av slektsdata.

Jeg har i 2008 hatt et nært samarbeid med en veldig ivrig og lysende ung slektsforsker i Bodø, Per-Olav, i forbindelse med å få tidligere registrerte slektsdata over til et format som lar seg publisere. Det har vært data registrert i Excel og Word, som har måttet bli konvertert til standard kolonner som egner seg for publisering.

Når dataene har vært ustrukturerte i utgangspunktet, så har det vært mye splitting av fornavn, etternavn, stilling og bosted. Enda verre har det vært om ting har vært samlet over flere linjer i et Word dokument. Da har det vært tildels slitsomt å få det inn i Excel på en måte hvor ting har kunnet bli arbeidet med. Har nok oppdaget noen svakheter i Excel som har irritert meg. :)

Andre verktøy og tjuvtriks har vært tatt i bruk. Word dokumenter har blitt formattert med tabulatorer i Word, før de er blitt "skrevet ut" på kjempestort ark til en PDF fil. Denne PDF filen har blitt kjørt gjennom programmer for å lage Excel filer av det. Og således har jeg fått det inn i Excel sånn at den virkelige massasjen kan begynne.

Så om noen har ting i Word, Excel, PDF eller annet som kan publiseres enten på Digitalarkivet eller på DIS sine kildesider (ikke å forveksle med GenRess), så ta gjerne kontakt om dere trenger hjelp.

Av andre juleaktiviteter, så er det å prøve å slappe av, roe ned og gjøre de tingene man skulle ha gjort i løpet av året. Jeg skal sette opp en ny jobbmaskin etter at den gamle konket for et par uker siden. Og så holder jeg på å registrere Vardø kirkebøker, og dette blir nok et pågående prosjekt over lengre tid. Ellers gleder jeg meg over å høre at alle er friske og raske, så jeg ønsker alle en god fortsetning, og en så fredfull nyttårsfeiring man måtte ønske...

torsdag 25. desember 2008

Julefreden har senket seg...

... over det ganske land. Og slekter som er oppdaget og som skal oppdages feirer jul på sine måter. Her er det reinsdyrsteik til julaften, og ribbe første juledag. Mine foreldre har hatt reinsdyr på julaften så lenge jeg kan huske, og det ble en tradisjon jeg med glede videreførte. Min far er fra Vardø, og jeg er usikker på hvor tradisjonen startet. Et lite forskningsprosjet på si' kanskje?

Uansett, i vårt gode land og tid, er det lett å glemme at det er andre som har jobbet og slitt for at vi skal kunne ha det som vi har det i dag. De som bygde landet fortjener anerkjennelse for det. Selv om det nødvendigvis var mye prøving og feiling. Å studere vår historie forteller mye om oss selv. Jeg har selv bare skrapet på overflaten av det jeg gjerne vil fordype meg i over tid. Ja, tid er et stikkord. Men man må bare i blant ta seg tid til å stoppe opp, og tenke litt. Og er ikke julen en tid for ettertanke? Det er den i hvertfall for meg.

Jeg satt og tenkte på alle som døde i Vardø, en liten utpost som var så viktig at allerede på 1300 tallet ble befestet med Vardøhus festning. Vardø fikk bystatus i 1798 og er Finnmarks eldste fiskevær. Byen ble viktig i forbindelse med kontakten med russerne, og pomorhandelen og oppbygging av den norske kolonien på Kola halvøya hadde sitt utspring fra Vardø. Så jeg begynte å se i kirkebøkene for Vardø for å se hvem det var som døde. Og det var fiskere, håndtverkere, tilreisende og barn. Mange barn. Vardø mellom 1900 og 1910 hadde 14% uekte barn, og det er liten grunn til å tro at dette var mindre før. Men det var altså de som døde jeg tenkte mest på tidligere i dag. Så jeg begynte å registrere døde i Vardø mellom 1871 og 1878. Det slår meg at selv om dette var en utpost sett i forhold til vårt utstrakte land, så var det likevel godt bestykket. Vardø sykehus reddet nok mange, men påfallende mange døde også der, og det står i kirkebøkene. Atter et forskningsprosjekt som interesserer meg. Hvordan var helsevesenet rundt 1850-1890? Og hvordan var det i en utkant som Vardø?

Beklager digresjonene... :) Litt vrient å skrive sammenhengende når tankene flyr sånn. Jeg lurer bare på om jeg avslutter med å ønske alle en fredfyllt jul, og bruk tiden godt sammen familie, slekt og venner.

mandag 22. desember 2008

Eksamensresultatet er kommet

Her er de nøgne fakta fra det første kullet på Slektsgranskning 1 (SLG101) høsten 2008:

Vurdering: SLG101 2008-12 (L)
Slekstgransking 1
Graderingsskala: Beste: A
Bestått: E
Dårligste: F
Antall registrerte kandidater: 27
Antall møtt til eksamen: 21
Antall bestått: 21
Antall stryk: 0 (0.00%)
Gjennomsnittskarakter: C
Kunngjøringsdato: 22-des-2008
Karakter spredningen var:
A : 1
B : 7
C : 9
D : 4
E : 0

Så alle som tok eksamen fikk bestått. Det var noen som dessverre ikke fikk sine innleveringer godkjent innen fristen, delvis pga tekniske problemer eller misforståelser. Jeg håper de får lov til å ta opp eksamenen på nyåret. Nå er det derimot bare å ta juleferie og så bare glede seg til å komme igang med SLG102 i 2009.

Slektsgranskingstudiet ved Høgskulen i Volda, status

Nå er det dagen før dagen før dagen, og de som ikke har alt ferdig, innhentes vel av panikken rundt omkring nå. Selv har jeg et avslappet forhold og er bortimot klar. Jeg lar meg mest stresse av andre som stresser rundt, altså som om jeg er den eneste på et stor kjøpesenter som beveger meg i slow-motion, og således blir implisitt påvirket av andres tempo, kjas og mas. Men det var ikke dette innlegget skulle handle om. Det var studier og Høgskulen i Volda.

(Bildet er "lånt" fra Høgskulen i Volda sine hjemmesider)

Høstsemesteret i 2008 hadde tre obligatoriske innleveringer, samt noen obligatoriske oppgaver som skulle løses på forumet i Fronter (som er det "skole-systemet" som brukes. Jeg har skrevet litt om det før her.) Studiet er 100% nettbasert og all kommunikasjon med lærere og studenter har foregått elektronisk. Nå er beskrivelsen av vårsemesteret 2009 klart for SLG102, del to av det planlagte slektsgranskingstudiet ved skolen.

Det som er spesielt denne gangen, ser ut til å være arbeidsformen. Arbeidskravene som er listet opp er:
1. Skrive 2 individuelle oppgåver, ei frå kvar av dei to første delane av emnet, i samsvar med nærare oppsette formkrav og framdriftsplan. Kvar oppgåve skal ha eit omfang på mellom 1.000 og 4.000 teikn utan mellomrom.

2. Skrive kortare kommentarar (responsar) til oppgåveutkast frå 2 medstudentar. Kommentar skal ha eit omfang av 500-1500 teikn utan mellomrom, og kan gjevast i forum.

3. Levere eit utkast til sjølvstendig individuell oppgåve innan fastsett frist.

4. Kommentere utkast til sjølvstendig oppgåve frå to medstudentar innan fastsett frist.

5. Levere endeleg versjon av sjølvstendig oppgåve innan gjeven frist (eksamensdato).

Vi skal altså evaluere hverandre, og evalueringen vil også bli evaluert. Det som er spennende er de to delene som semesteret består av. Når jeg ser på pensum, så ser jeg at del 1 er "Praktisk arbeid med publisering av slektsstoff" mens del 2 er "Nokre relativt lite brukte kjelder". Så det blir en del skriving og dette er noe av det jeg synes er kanonbra øvelser - å lage brødtekst av hendelser. Det er noe jeg har forsøkt også litt her på bloggen, og kanskje kommer det mer etterhvert.

Men i hvertfall så skal jeg gå SLG102 på Høgskulen i Volda våren 2009, og jeg gleder meg rått! Det som er litt spennende, er at vi kan få en del nye med-studenter. Jeg så nemlig under Forkrav at man må ha SLG101, men "SLG101 og SLG102 kan takast parallelt". Noen som er rå nok ?

Åh, før jeg glemmer det. Vi har ikke fått sluttkarakter for SLG101 enda. Men vi fikk i helgen melding på Fronter om "Litt informasjon om dei gjevne karakterane og evaluering av emnet kjem i Fronter måndag 22.12.", så jeg venter i åndeløs spenning fortsatt.

søndag 21. desember 2008

En mesterskredders liv og lagnad

Det er mange skjebner man kommer over i slektsforskningen, og enkelte går innpå en mer enn andre. Jeg har hatt en slenger-gren i Tønsberg og Borre, og i den forbindelse kom jeg over en skreddermester Bendt Svensen i Tønsberg. Endelig! tenkte jeg, Noe annet enn husfolk og fiskere. Håpet steg da jeg fant ut at han bodde midt i Tønsberg sentrum, like ved Rådhusplassen. Langgade No 88. Kanskje endelig noe fintfolk i slekta?

Jeg fant en bacheloroppgave "Branntakster som kilde til økonomisk historie og geografi - oppgangsperioden i Tønsberg 1797 - 1807" skrevet av Helena Nguyen i 2006. Den fastslo at selv om huset lå sentralt, så var det ikke med i de deler av byen hvor det økonomiske oppsvinget fikk "tak". Det var først og fremst havneområdet, og de som hadde hus og lagerlokaler i forbindelse med havnen - frakt og oppbevaring av varer, som fikk den største økonomiske gevinsten. Håntverkere gikk det nok tretten av på dusinet, og det selv om de klarte seg tålelig greit, så gjaldt ikke dette alle.

Min skredder het Bendt Svendsen og er født ca 1772. Han giftet seg i 1 mai 1800 med Anne Boletta Andersdatter, også født ca 1772. Alt 19 oktober samme år ble første sønn, Anders døpt. Blant fadderne var kjøpmenn (Bull og Collin), en skipper (Føyen), en madame (Dahl) og en jomfru (Smidt). Trolig reflekterer dette hans forsøk på å etablere seg i et sosialt lag. Hans naboer i gaten han bodde i, var også i samme sosiale område. Faddernes navn er kjente Tønsberg slekter.

Den 13 november 1801 ble barn nummer to døpt, Marthe. Under denne dåpen er det tjenestepike, en losjerende garver, og mer ukjente blant fadderne. Har allerede den sosiale regresjonen begynt for min skredder? Selv om han under folketellingen 1801 for første gang benevnes med tittelen Mester skredder, så innleder likevel dette en periode med stor sorg for han.

På julaften 1801, den 24 desember, dør Marthe bare 6-7 uker gammel. Den 29 mars 1803 så blir begravet et dødfødt drengebarn. Anført i kirkeboken under innførselen er triste ord.
"Moderen, som døde, kom, efter Gjordemoderens skriftlige Forkl., 6 uger for tidlig og Barnet var i Forraadnelse."
Dette kan tyde på fosterforgiftning, uten at årsaken er gitt noe nærmere.

Det ble avholdt skifte etter Anne Boletta Andersdatter den 5 april 1805. Boets gjeld oversteg boets midler. Trolig hadde nok ikke Anne Boletta rukket å arbeide seg opp noen eiendeler, eller har kommet til arv. Så det ble det som kalles et falittbo. (Jeg har dette skiftet avfotografert om noen er interessert)

To år gikk, og jeg kan tenke meg at Bendt Svendsen arbeidet hardt, samtidig som han prøvde å forsørge og være der for sin eldste sønn Anders, nå fem år. Den 2 mai 1805 giftet Bendt seg med Karen Marie Larsdatter, født ca 1775. Deres første barn kom i 1806, Anthon Boe Svendsen, døpt 1 mars 1806. Også her glimrer handelstanden og håndtverkerne med sitt fravær i listen over faddere.

Deretter et dødfødt barn navngitt Svend i 1809. I kirkeboken står følgende:
"Den 6te Maji jordsat et Drengebarn. Forældrene: Bendt Svendsen og Hustrue Karen Maria Larsdr. Efter Gjordemoderens Indberetning fødte Moderen ved Enden af den 7de Maaned. Hun har i Lang Tid omgaaetes syge og er selv smittet. Dette formoder at være Aarsag til den fortidlige Nedkomst. Fosteret kom til og var naturligt, og var i Live da det fødtes, men levede kun i 6 Timer og intet Middel blev benyttet. Moderen har ei født dødfødte Børn tilforn."
Så Karen Marie/a brukte sin tid til å omgå syke, en nobel tanke er vel at hun uten medisinsk utdannelse brukte av seg selv for å pleie de som behøvde det, og uten tanke for seg selv ble syk. Dette kunne ha vært en medvirkende årsak til en for tidlig fødsel og barnets korte liv. For mesterskredder Svendsen tror jeg at dette ville vært en meget traumatisk opplevelse, tatt i betrakning det som skjedde et par år tidligere. Det som er litt merkelig er at begravelsesinnførselen er både i Vår Frues kirke og i St. Laurentii kirke. Jeg har ingen svar på hvorfor, evt. hvor vanlig/uvanlig dette var i Tønsberg.

I 1810 kom Laurentius til verden, døpt 24 juni 1810, og to år senere, døpt på akkurat samme dag, 24 juni 1812 kom Martine. Ikke bare er de døpt på samme dag, de er også født på samme dag, 9 juni henholdsvis i 1810 og 1812.

Siste attpåklatt, og min direkte ane er Maren Pernille, født 6 april, døpt 20 april 1817. Jeg skal komme tilbake i en senere blogg med mere informasjon om henne.

Relativt lite er kjent om livet til familien frem til neste kjente hendelse i deres liv. 15 november 1854 dør Bendt Svendsen, og han begraves 22 november. Det skiftes ikke etter han. Kan være flere årsaker, men det er ikke umyndige barn, og det kan være at det ikke er noe å skifte. Karen Marie Larsdatter død 15 juli 1857 og blir begravet 20 juli. Etter hennes død, skiftes det etter både henne og Bendt, allerede den 21 juli. Og ved å se i skiftet, så ser man igjen at det intet er av verdi i boet. (Igjen så har jeg dette skiftet avfotografert)

Så mine forhåpninger om en suksessfull skredder i en travel og sterkt økonomisk voksende by, ser ut til å ha fått et solid skudd for bauen. Livet var hardt, og spesielt for de som kom fra ingenting og skulle prøve å bygge opp et liv. Med dårlig fundament så skal det ikke mange rystelser til for at ting kommer i ulage. Bendt Svendsen, skreddermester hadde sin del av rystelser, og dessverre så mistet han mange av sine kjære underveis. Man kan vanskelig forestille seg hvordan det gikk innpå han og påvirket han i sitt daglige arbeid, og hans bestrebelser på å klatre i den sosiale rangstigen.

Jeg vet ikke så mye om hvor Bendt, Anne Boletta og Karen Marie kom fra. Hører gjerne fra dere om noen vet mer om de, om barna deres evt. etterslekt. Takk for oppmerksomheten...

torsdag 18. desember 2008

SLG102

Første semester av Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda er over. De obligatoriske innleveringer og besvarelser er samlet i en "eksamensmappe" og er til sensur nå. De håper å få ting klart før jul. Er ikke å stikke under en stol at det er mange som er spente rundt om i landet.

Jeg hadde en liten uoffisiell undersøkelse om hvor mange som skulle være med videre til SLG102, altså semester 2 av studiet. Det var veldig mange, mange nok til at de semesteret vil gå. Og i dag morges var meldingen der på Fronter på Høgskulen i Volda, at de som hadde tatt SLG101 ville få tilbud om å starte SLG102 på nyåret. Jeg meldte meg selvsagt på, og ser frem til enda et semester. Takk til Gry som varslet meg om at de hadde åpnet for registrering.

onsdag 17. desember 2008

Våre Forfedre...

Våre Forfedre er Rana Slektshistorielags medlemsblad, og er i sin 15 årgang. Bladet kommer seks ganger årlig.Det er flere ting som har vært en fast spalte i bladet i lengre tid. Carl-Anders Olsson fortsetter med sin serie "Hemnes Gård og Slekt", hvor han tar for seg Hemnes bygdebok og sammenligner denne med den informasjon som RSHL besitter om folk i Nord- og Sør-Rana. Der tas gård for gård, så det er mye å ta tak i, og det er mye som er publisert opp gjennom årene.

En annen fast spalte i 15 utgaver har vært "Emigrantprotokollene fra Trondheim", som tar for seg spesielt utvandrere fra Moe, Ranen, Hemnes, Nesna, Lurø, Rødø og Saltsal. Nå sist så er det utvandrere i året 1892 som omhandles. Det er også siste år. Laget har også lagt disse ut på sine hjemmesider sammen med andre kilder laget besitter.

Ann Elise Altermark har gått gjennom kirkebøkene for Hemnes og Moe 1741-1748 i spalten "Feil og Fenomener fra kirkebøkene".
At kirkelige handlinger ikke ble innført i journalene slik det skulle og burde, forekom. I særdeleshet gjelder dette dødsfall, men også dåp og andre handlinger. Uregistrert dåp vanskeliggjør selvfølgelig identifiseringen. I noen tilfeller kan man kun finne at moren er innledet, men hvem er da barnet? Det kan selvsagt være dødfødt, men i skifter kan man finne barn som "ikke er født". Hvem har da feil - skiftet eller kirkeboka?
Dette er utgangspunktet for en relativt omfattende gjennomgang av kirkebøkene, og kan være et fint hjelpemiddel og oppslagsverk når man kommer borti de som er omhandlet. Forhåpentligvis skal dette også publiseres på nettsidene til laget etterhvert.

I tråd med årets tema for Slektsforskerdagen, har også Våre Forfedre utfyllende stoff om emigranter, og spesielt omhandlet folk fra eget distrikt. Det er også referat fra dagen som ble avholdt på Rana bibliotek, samt referater fra lagets møter.

Med tanke på at dette er et relativt lite lag, bladet har et opplag på 210, så klarer de å produsere veldig mye bra informasjon. Bladet og medlemskap i RSHL anbefales for de som har slekt i området.

mandag 15. desember 2008

Slekt og Data ankommet

Så kom konvolutten med Slekt og Data i postkassa. Den ankom på lørdag, men jeg var i Svealed i helga, så jeg fikk lest den i natt. Mye bra stoff om DIStreff, et forTREFFelig verktøy i slektsarbeidet. Æres de som æres bør for det arbeidet som har vært, og som blir utført i bakgrunnen i DIS uten at alt nødvendigvis er supersynlig.

fredag 12. desember 2008

En hyggelig overraskelse i pakkeform...

... kom snikende til min adresse i dag. Jeg var nede i postkassen, nærmest som vanlig for å se etter Slekt og Data. Den glimret med sitt fravær også i dag, men helt nedest i boksen lå det en liten lappe. Det var fra Postens død-til-dør tjeneste som påstod de hadde vært der for å levere en pakke til meg, og at den kunne hentes på postkontoret (dvs ICA Besserud post-i-butikk) i dag ettermiddag. Det stod ingen avsender.

Ved å søke på nummeret som stod på pakken, så fant jeg ikke ut noe. Var ikke noe sånt nummer, så jeg ringte Postens servicetelefon. Der fikk vi klargjort at en R var en K, og da kom det opp. Pakken var fra Riksarkivet, og veide 1.2 kilo.

Problemet er vel egentlig at jeg ikke venter noe fra Riksarkivet, bortsett kanskje fra siste Arkivnytt, men ikke veier da det 1.2 kilo? Jeg måtte smøre meg med tålmodighet til jeg fikk kjørt opp til Besserud. Og derfra kommer jeg nå...

Inne i pakken var det en bok. Norge i 1743, bind 5. Ingen faktura, ingen lappe, ingen notiser av noe slag. Bare boken. Ingenting mer. Dette var fortsatt et mysterium, så jeg ringte Riksarkivet for å høre. Først så forsto ikke de heller noe, men da jeg lanserte min mulige teori, så ringte den berømte bjella. Det var en som hadde vært inn for å hente 10 eksemplarer for premier på mandag...

Jeg hadde vunnet i konkurransen på Arkivenes Dag på Riksarkivet som var lørdag 8 november 2008. Det var en del spørsmål om Henrik Wergeland som jeg svarte på i ledige øyeblikk. Og så vant jeg gitt. Og i dag kom premien i posten. Super helgelesing. Er jo fra (Møre), Trøndelag, Nordland og Troms også den boken, så den passer jo PERFEKT i mitt slektsarbeid. Tusen takk Riksarkivet. En mail evt. en liten lapp ville ha spart meg for detektivarbeid, men det er jeg jo vant til fra slektsforskningen...

tirsdag 9. desember 2008

Ikke noe Slekt og Data i dag heller. Og nå er jeg forbanna...

Jeg lurer på om jeg må ringe kontoret for å sjekke medlemsstatusen min, fordi i dag skriver vi den 9. desember, fristen Posten Norge hadde gitt DIS for at alle skulle ha årets fjerde Slekt og Data i postkassen. Postmannen her oppe har vel vært for opptatt med å levere sløy reklame og regninger. For en bytting! Vel vel.

En ting klarte han imidlertid bra i dag. Han leverte Vestvågøy Historielags 31 utgave av årboka Lófotr, Per-Olav har skrevet litt om den før - jeg har knapt nok fått den i hus, og gleder meg til å sette meg ned for å lese den.

Jeg synes som dere kanskje har fått med dere, at man bør støtte opp om lokale slektshistoriske foreninger i områder man har betydelig slekt i. Det hender man kommer over gullkorn ikke bare i egen slekt, men også andre ting som setter deg på sporet videre. Dessuten er det godt å sette seg til rette i godstolen eller sofaen med en god bok og et glass rv...

[11:38] <+PetterS> ?? rv
[11:38] <@disbot2> 'rv' is not defined.

Hva i hule har skjedd på chatten? Det er en del ord og utrykk som ble brukt på chatten, og de forkortes gjerne. Er jo en kjensgjerning at man i blant, ja endog for helsens skyld, tar seg et glass rød eller hvitvin. Disse hadde forkortelser rv og hv, og de som ikke visst hva det betydde kunne skrive ?? rv eller ?? hv på chatten for å få dem forklart av disbot2. Denne funksjonaliteten fungerer forresten på mange andre forkortelser som brukes både i slektsforskning og annet. Men nå er de altså bort. OG grunnen er at man "ikke vil ha snakk om sånt på chatten". Så ikke bare er forkortelsene borte, man skal heller ikke lenger kunne skrive at man tar seg et glass r(ød)v(in) eller et glass h(vit(v)in. Dette grenser til overformynderi. For oss som satser på et veldig sosialt pratemiljø på chatten, så synes jeg i grunnen at å "indirekte sensurere" sånt er tøvete. Man får altså ikke lov til å diskutere hva men drikker lenger. Da skal man i såfall ta'n helt ut og ikke lenger tillate diskusjon om mat. Fordi det kan jo være at noen vegeterianere blir støtt av at noen spiser kjøtt. Fysj! Dette stinker!!! (Og for de av dere som lurte, så var det altså ikke mangelen på levering av S&D som gjorde meg forbanna...)

mandag 8. desember 2008

Tilvekst biblioteket i "Slektsforskerens Rom"


I det som etterhvert forhåpentligvis skal bli min egen lille hule for dypdykk i slektsforskning og andre lokalhistoriske aktiviteter (og Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda), har jeg til stadighet tilvekst av bøker som jeg enten finner på loppemarkeder rundt om i Oslo, eller kjøper fra slektshistoriske lag rundt i de områdene hvor jeg har slekt.

Sist nå mottok jeg "Verdals Historielags Skrifter nummer 36". Jeg har jo slekt både på Verdal, Levanger, Åsen og Frosta, så for meg var det veldig naturlig å melde meg inn i Verdal Historielag og kjøpe de årlige publikasjonene deres.

Årets utgave er tilegnet de fire S-ene. Nei, ikke skøyteløperne som vant alt som var for noen tiår siden, men Stiklestad, Sul, Skoler og Soldater. En nærmere titt på innholdet i boka finner dere her.

En ytterligere presentasjon av boken ble gjort i Trønder-Avisa. Verdt å lese og å kjøpe om man har slekt der. Boka altså, og gjerne avisa også... ;)

Folketelling 1925 for Trondheim

På søndag bestilte jeg praktverket, og i dag kom det i posten. En hyggelig overraskelse som dempet skuffelsen over at Slekt og Data fortsatt ikke er ankommet hit. Kan det være oppoverbakken opp mot Holmenkollen?

Uansett, jeg fikk en CD i posten, installerte den på harddisken og satte i gang å finne ut hvor mine dalevende personer i Trondheim bodde hen under folketellingen 1925, nærmere bestemt den 1 november 1925. Kommunale folketellinger har en sperrefrist på 60 år, mot 100 år for landsomfattende folketellinger. Det er derfor vi i 2011 venter på folketellingen fra 1910, som er under registrering/korrektur.

Dette er en meget innholdsrik CD som i tillegg til folketellingen 1925, også inneholder Viede på Lademoen 1908-1925, likningsdata fra Lademoen, samt gatebeskrivelser og bilder fra Lademoen fra samme periode. Dataene kan presenteres i forskjellige formater, og ALT er søkbart.

Dette er en spesielt viktig telling for Trondheim fordi byen hadde stor tilvekst i perioden rundt 1900, og denne veksten hadde stabilisert seg når denne tellingen ble gjort.

Personlig har jeg hatt god nytte av folketellingen 1925 allerede, ved å kunne fastlå hvor folk bodde. Fikk et par a-ha opplevelser i forhold til enkelte slektseiendommer som hadde et litt annen tidshorisont på eierskap enn det jeg trodde.

Kudos til registreringsgjengen i DIS ST som nå holder på med folketellingen 1934 (Takk TorillJ!) for Strinda. Anbefaler varmt å støtte opp rundt arbeidet de legger ned ved å kjøpe CDen. Materialet vil etterhvert også bli tilgjengelig på Digitalarkivet, men trolig ikke med alt ekstramateriallet.

onsdag 3. desember 2008

Gravminnet til Mikal Lund restaurert

I tidligere blogginnlegg ("Ny" grav funnet og Graven til Mikal Lund - En oppdatering) så har jeg fortalt om en grav jeg fant på Domkirkegården i Trondheim hvor min tippoldefar Mikal Martinus Lund er gravlagt. Gravminnet var i dårlig forfatning, så jeg ba Trondheim Stenindustri om å restaurere gravminnet slik at teksten igjen ble godt synlig. Dessverre så viste det seg at stenen var så misfarvet at det ikke lenger var så lett å få den lesbar, så de lagde en ny plate som skal settes på plass i gravminnet.


Kvalitet og lesbarhet før og etter er jo påtakelig. Og det viktigste av alt - det er gjort i samarbeid med kirkevergen der nede og håndtverksmessig korrekt. Fonten er helt lik, og proposjonene stemmer eksakt. Den gamle steinen skal hentes av min onkel og tante, og plasseres et sted på Sommervold, hvor de bor. Det er et viktig knutepunkt i Trondheim for slekten. Jeg skal komme tilbake med en gårdshistorie senere. Nå er jeg bare glad for at gravminnet etter tippoldefar Lund er på plass og restaurert etter alle kunstens regler, til glede for både nåværende og fremtidig slekt.

Medlemsmøte DIS Oslo/Akershus

Ble avholdt i dag på Riksarkivet. Godt oppmøte til dagens tema som var Otto Jørgensens presentasjon av Brothers Keeper.


Etterpå var det tid til kaffe, pepperkaper og slarving i kantinen. Torill var utmerket stand-in for Laila som måtte melde avbud denne gangen. Undertegnede vikarierte som kaffeskjenker og ryddehjelp etterpå.

Mitt første lille registreringsbidrag ...

...er nå inne på Digitalarkivet.

Borgere i Trondheim 1818

DIS Sør-Trøndelag la det på deres digitalpensjonat. Synes det er greit at man samler ting der de hører hjemme, og så er det et lite bidrag fra meg til hjembyen... ;) Takk til Oddvar Munro Jenssen for korrekturlesing og takk til Ketil Figenschou for rask ekspedering av filen til Digitalarkivet.

Jeg synes det er viktig at alle prøver å bidra så godt man kan. Mange bekker små etc... Jeg har også Borgere i Trondhjeim 1876, samt en oversikt over stemmeberettigede ved Trondhjem Kjøbstad 1897, men har ikke prioritert å registrere disse, da vi har folketellinger tett ved. Men kanskje på litt sikt... Jeg får vel fortsette med kirkebøkene i Vardø, som jeg har holdt på med innimellom slaga en god stund.

Oppdatering:
Laila har også lagt til denne på DIS Genress.

tirsdag 2. desember 2008

Iblant ...

... har livet et par uforklarelige dumper i veien for oss.



Her er en liten påminnelse til alle de som er offer for sånne, om at dere står ikke alene...

Petter