Så kom tellern seg til 1000 gitt. Takk til alle som slenger innom og gløtter på det jeg lirer av meg når skrivekløen tar overhånd. Jeg setter veldig pris på kommentarer, både på godt og vondt.
søndag 30. november 2008
1000 på tellern...
Så kom tellern seg til 1000 gitt. Takk til alle som slenger innom og gløtter på det jeg lirer av meg når skrivekløen tar overhånd. Jeg setter veldig pris på kommentarer, både på godt og vondt.
Nyttårsforsett
Det begynner å bli tiden for å komme med store lovnader om hvor bra alt skal bli i det nye året som er bortimot en måned unna unnfangelse. I stedet for å kutte ut røyk (røyker ikke), alkohol (usedvanlig måteholden i voksen alder) eller å begynne å trimme (liker meg sjæl som jeg er), så tenkte jeg at jeg skulle bli litt mer strukturert.
Jeg har hatt en tendens i slektsforskningen til å jobbe etter skippertak metoden. Det kan nok bunne ut i at jeg har hatt litt råti med tid, men det er ingen unnskyldning for å være uvøren. Og med uvøren mener jeg at jeg har det for travelt til å dokumentere det som IKKE gir resultater. Nå er ikke slektstreet mitt så stort forløpig. Rundt 600 personer, men stort sett bare rette linjer med søsken og ektefeller. Det er riktignok større grener som fortsatt ligger i papirformat og gliser til meg, men det får så være. Kommer tid, kommer råd. Det er ikke de som får glede av nyttårsforsettet denne gangen... ;)
Så jeg skal gå gjennom de forskjellige stedene jeg har slekt, og lage todo (I Legacy heter det Gjøremål) slik at jeg vet hvor jeg står, og når jeg da skal begynne på de greinene, så vet jeg hva jeg har gjort, og hva det er som skal gjøres. Jeg tror at man får mye igjen for dette senere, spesielt også at man har dokumentasjon på hva man har gjort og hvilken tankeprosess man la til grunn for det arbeidet som er gjort, og ikke bare det som bar frukter men også det som førte til utrevne hår, tårer og tenners gnissel.
Så her er mitt nyttårsforsett for 2009:
Hvilke nyttårsforsett har dere ?
Jeg har hatt en tendens i slektsforskningen til å jobbe etter skippertak metoden. Det kan nok bunne ut i at jeg har hatt litt råti med tid, men det er ingen unnskyldning for å være uvøren. Og med uvøren mener jeg at jeg har det for travelt til å dokumentere det som IKKE gir resultater. Nå er ikke slektstreet mitt så stort forløpig. Rundt 600 personer, men stort sett bare rette linjer med søsken og ektefeller. Det er riktignok større grener som fortsatt ligger i papirformat og gliser til meg, men det får så være. Kommer tid, kommer råd. Det er ikke de som får glede av nyttårsforsettet denne gangen... ;)
Så jeg skal gå gjennom de forskjellige stedene jeg har slekt, og lage todo (I Legacy heter det Gjøremål) slik at jeg vet hvor jeg står, og når jeg da skal begynne på de greinene, så vet jeg hva jeg har gjort, og hva det er som skal gjøres. Jeg tror at man får mye igjen for dette senere, spesielt også at man har dokumentasjon på hva man har gjort og hvilken tankeprosess man la til grunn for det arbeidet som er gjort, og ikke bare det som bar frukter men også det som førte til utrevne hår, tårer og tenners gnissel.
Så her er mitt nyttårsforsett for 2009:
Jeg skal gå gjennom slekten min i Legacy og legge inn gjøremål på strategiske personer og steder, slik at jeg lettere skal få oversikt over hva status er, hva som er gjort og ikke minst hva som skal gjøres.
Hvilke nyttårsforsett har dere ?
lørdag 29. november 2008
Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda
Studiets første semester går mot slutten. Sju forelesinger er gjennomført, ukentlige chat-sessions i Fronter. Tre obligatoriske innleveringer, samt tre obligatoriske oppgaver på forumet. Alle mine innleveringer er godkjent og det siste som gjenstår nå, er å samle alt i en eksamensmappe før den 12 desember, og så er det bare å vente på dommen. Synes selv at arbeidet har gått greit, og tilbakemeldingene har vært gode og konstruktive.
Innlevering 2 var å finne anene til personen vi startet med. Vi skulle i utgangspunktet finne besteforeldrene hans, men det var vel flere enn jeg som gikk litt "amok" i letingen. Var vel nedpå 2xtipp, altså tidlig 1700 før jeg ga meg.
Den siste innleveringen var å svare på en del spørsmål omkring et skifte fra 1735, hvor kun orginalskiftet var hjelpemiddel. Tyding av den type tekst og språk krever trening, og det er nettopp det sånne oppgaver hjelper til med.
Jeg gleder meg litt til SLG102, altså andre semester på studiet. Lurer på hva de har funnet på, og hva pensum blir. Sikkert resten av Våre Røtter i hvert fall. En uoffisiell sjekk på forumet til studiet viser at mange er veldig positive til å fortsette til våren. Det tyder på at de har truffet bra, og jeg håper mange melder seg på SLG101 til våren slik at dette kan fortsette.
Jeg skal foreta en full evaluering når innleveringsfristen er gått ut, og kanskje at eksamenskarakteren er kommet. :)
Innlevering 2 var å finne anene til personen vi startet med. Vi skulle i utgangspunktet finne besteforeldrene hans, men det var vel flere enn jeg som gikk litt "amok" i letingen. Var vel nedpå 2xtipp, altså tidlig 1700 før jeg ga meg.
Den siste innleveringen var å svare på en del spørsmål omkring et skifte fra 1735, hvor kun orginalskiftet var hjelpemiddel. Tyding av den type tekst og språk krever trening, og det er nettopp det sånne oppgaver hjelper til med.
Jeg gleder meg litt til SLG102, altså andre semester på studiet. Lurer på hva de har funnet på, og hva pensum blir. Sikkert resten av Våre Røtter i hvert fall. En uoffisiell sjekk på forumet til studiet viser at mange er veldig positive til å fortsette til våren. Det tyder på at de har truffet bra, og jeg håper mange melder seg på SLG101 til våren slik at dette kan fortsette.
Jeg skal foreta en full evaluering når innleveringsfristen er gått ut, og kanskje at eksamenskarakteren er kommet. :)
onsdag 19. november 2008
Statsarkivet i Trondheim
Som de fleste som er på DIS chat har fått med seg, så var jeg for en tid tilbake siden på Statsarkivet i Trondheim i tre dager fra onsdag til fredag. Jeg hadde så mye å ta tak i der at det bare tvingte seg frem et besøk. Og det var på høy tid. Sist gang jeg besøkte SAT var for over 15 år siden, mens de holdt til ved Høyskoleparken, straks ovenfor Studentersamfundet i Trondheim. Artig nok, så var en av de jeg husket fra den gangen fortsatt ansatt ved arkivet. *vinker til Elin*
Statsarkivet i Trondheim ligger ved Dora II, den gamle u-båt bunkeren i Trondheim som tyskerne bygde under krigen. En gedigen betongkloss som ble forsøkt revet, sprengt og bombet i stykker under og etter krigen, men man fant ut at det var best den stod. På tross av hva den representerte, så representerer den i dag et sted hvor vår viktigste kulturarv kan ligge trygt, i full bevisshet om at alle forsøk på å ødelegge den utenfra er nyttesløse.
Jeg ankom arkivet tidlig onsdag, og ble møtt av en blid sikkerhetsvakt. Hun informerte om rutinene, og de er ikke ulike hva man er vant til fra andre arkiver. Bager og jakker henger man fra seg nede. Gjennomsiktige poser får man utdelt til det man skal ha med seg opp. Det går heis opp til etasjen hvor skrankene er.
I Trondheim så har de samlokalisert Statsarkivet i Trondheim med Trondheim byarkiv. De har også i tillegg flere IKA (Interkommunale arkiv), så det er en god del personer som jobber der. Når man kommer opp i skrankeområdet så ser man til venstre en pent ordnet katalogsamling. Videre innover finner man oppslagsverk, adressebøker, folketellinger m.m.
Den store lesesalen er ikke stille. Her kan man prate lavt. Det er to saler til, en med film/kortlesere og en mindre lesesal hvor det er absolutt stille. Den store lesesalen inneholder bygdebøker og relevant lokal informasjon. De andre salene har ytterligere materiale (privatarkiver, microfische kort, kirkebok kopier etc). Det eneste jeg savnet var skifteregisterkort, men jeg ble fortalt at de hadde en ulykke med de under flyttingen, og at de ville bli plassert ut på lesesalen så fort de fikk anskaffet nye skap å ha dem i.
Den store lesesalen har gode stoler, godt lys og strøm samt netttilgang. De har trådløst nett også om man ikke har med seg, eller får låne en nettverkskabel. Bokstativ og lupe får man også lånt om man trenger det.
Bestillingsystemet er ikke ulikt andre arkiv, men siden man har flere arkiv, så må man krysse av for hvilket arkiv man skal ha ting fra. En usedvanlig smart ting de har, er at når man har levert inn materialet, så får man en gjenpart av lappen. Denne er således en grei "huskelapp" for hva man har sett i av materiale. Dette er noe som jeg herved oppfordrer andre arkiver til å innføre.
Fotografering på lesesalen er tillatt, men man skal ikke fotografere i kilder som er utgitt og således kan være opphavsrettbeskyttet. Man kommer langt med å bruke hodet, og eventuelt spørre om man er usikker. Personalet på arkivet er veldig hjelpsomme, og går langt for å bistå om man står fast. Spesielt i forbindelse med at de holder på å gjøre om katalogene sine. Jeg må si at det de hadde var veldig bra laget, og lett å finne frem i.
Tre dager til ende, og mitt resultat var at jeg fant ut hvor Stene navnet kom fra (se egen blogg), jeg fotograferte av sorenskriverens for Buksnes sine dødsfalls og vielses lister, samt dødsfallslistene til Lensmannen i Buksnes. Disse er overlevert til Per-Olav som vil kryssjekke disse mot de opplysningene som finnes i de rekonstruerte kirkebøkene for Buksnes hvor de var tapt pga brann.
Det blir nok ikke 15 år til neste gang jeg drar til Trondheim og Statsarkivet i Trondheim. Til det har jeg alt for mye å gjøre der. Jeg ser litt frem til å kunne sjekke skifteregister kortene blant annet, men militærarkivene og andre arkiver er klare steder jeg kommer til å sjekke.
En stor takk til alle på SA Trondheim, spesielt Elin Jacobsen og Tor-Ingar Nordsetrønningen som bidro med mange tips.
Statsarkivet i Trondheim ligger ved Dora II, den gamle u-båt bunkeren i Trondheim som tyskerne bygde under krigen. En gedigen betongkloss som ble forsøkt revet, sprengt og bombet i stykker under og etter krigen, men man fant ut at det var best den stod. På tross av hva den representerte, så representerer den i dag et sted hvor vår viktigste kulturarv kan ligge trygt, i full bevisshet om at alle forsøk på å ødelegge den utenfra er nyttesløse.
Jeg ankom arkivet tidlig onsdag, og ble møtt av en blid sikkerhetsvakt. Hun informerte om rutinene, og de er ikke ulike hva man er vant til fra andre arkiver. Bager og jakker henger man fra seg nede. Gjennomsiktige poser får man utdelt til det man skal ha med seg opp. Det går heis opp til etasjen hvor skrankene er. I Trondheim så har de samlokalisert Statsarkivet i Trondheim med Trondheim byarkiv. De har også i tillegg flere IKA (Interkommunale arkiv), så det er en god del personer som jobber der. Når man kommer opp i skrankeområdet så ser man til venstre en pent ordnet katalogsamling. Videre innover finner man oppslagsverk, adressebøker, folketellinger m.m.
Den store lesesalen er ikke stille. Her kan man prate lavt. Det er to saler til, en med film/kortlesere og en mindre lesesal hvor det er absolutt stille. Den store lesesalen inneholder bygdebøker og relevant lokal informasjon. De andre salene har ytterligere materiale (privatarkiver, microfische kort, kirkebok kopier etc). Det eneste jeg savnet var skifteregisterkort, men jeg ble fortalt at de hadde en ulykke med de under flyttingen, og at de ville bli plassert ut på lesesalen så fort de fikk anskaffet nye skap å ha dem i.Den store lesesalen har gode stoler, godt lys og strøm samt netttilgang. De har trådløst nett også om man ikke har med seg, eller får låne en nettverkskabel. Bokstativ og lupe får man også lånt om man trenger det. Bestillingsystemet er ikke ulikt andre arkiv, men siden man har flere arkiv, så må man krysse av for hvilket arkiv man skal ha ting fra. En usedvanlig smart ting de har, er at når man har levert inn materialet, så får man en gjenpart av lappen. Denne er således en grei "huskelapp" for hva man har sett i av materiale. Dette er noe som jeg herved oppfordrer andre arkiver til å innføre.
Fotografering på lesesalen er tillatt, men man skal ikke fotografere i kilder som er utgitt og således kan være opphavsrettbeskyttet. Man kommer langt med å bruke hodet, og eventuelt spørre om man er usikker. Personalet på arkivet er veldig hjelpsomme, og går langt for å bistå om man står fast. Spesielt i forbindelse med at de holder på å gjøre om katalogene sine. Jeg må si at det de hadde var veldig bra laget, og lett å finne frem i. Tre dager til ende, og mitt resultat var at jeg fant ut hvor Stene navnet kom fra (se egen blogg), jeg fotograferte av sorenskriverens for Buksnes sine dødsfalls og vielses lister, samt dødsfallslistene til Lensmannen i Buksnes. Disse er overlevert til Per-Olav som vil kryssjekke disse mot de opplysningene som finnes i de rekonstruerte kirkebøkene for Buksnes hvor de var tapt pga brann.Det blir nok ikke 15 år til neste gang jeg drar til Trondheim og Statsarkivet i Trondheim. Til det har jeg alt for mye å gjøre der. Jeg ser litt frem til å kunne sjekke skifteregister kortene blant annet, men militærarkivene og andre arkiver er klare steder jeg kommer til å sjekke.
En stor takk til alle på SA Trondheim, spesielt Elin Jacobsen og Tor-Ingar Nordsetrønningen som bidro med mange tips.
En liten perle fra Statsarkivet i Trondheim
En av de tingene jeg så på mens jeg var på arkivet, var borgere rundt 1840, i en boks som inneholdt vedlegg til borgersøknader så fant jeg denne.
Det var mange som kom til Trondheim for å prøve å slå seg ned som håndtverker eller handelsmann. Ikke alle hadde slektsnavn å slå i bordet med, men kom kun med sine to tomme hender, en drøm og håp om et bedre liv. De som avgjorde søknaden om borgerskap hadde makt til å oppfylle eller knuse drømmer. Jeg vet ikke hvordan det gikk med O.E. Olsen, men falt litt for hans kanskje litt naive forsøk på å smiske litt med "Øvrigheten".
Hvert Menneske være Øvrigheden underdaning som haver over ham at byde. Thi der er ingen Øvrighed uden af Gud, men hvo der er Øvrighed han er dertil beskiket af Gud. Hvo som aldsaa modsætter sig Dem, han imodsætter sig Guds Befaling.
Bakklandet den 6 Februar 1843, ærbødigst O.E. Olsen
Det var mange som kom til Trondheim for å prøve å slå seg ned som håndtverker eller handelsmann. Ikke alle hadde slektsnavn å slå i bordet med, men kom kun med sine to tomme hender, en drøm og håp om et bedre liv. De som avgjorde søknaden om borgerskap hadde makt til å oppfylle eller knuse drømmer. Jeg vet ikke hvordan det gikk med O.E. Olsen, men falt litt for hans kanskje litt naive forsøk på å smiske litt med "Øvrigheten".
tirsdag 18. november 2008
More Monrad
Adolf Groth Monrad (1849-1919)
Jeg tar dette på engelsk da min slektning i USA følger spent med...
After my recent dig into the archives in Trondheim, I've made some progress with Adolf Groth Monrad. We know that he was born Jul 12 1849 and baptised May 24 1850 in Christiansand. We know he married Anna Rebekka Olsdatter/Olsen in Dec 29 1875 in Trondheim, and had 11 children between 1872 and 1898 in Trondheim. A few of them died young.
We know preciously little about his early years, and him growing into the military person he was. In the book "Underoffiserer ved artilleriet i Trøndelag" I could read a small bio.
1865, May 6. Signed up as a "gevorben artillerist", meaning that he volunteerly joined the military.
1868. Graduated from The Royal Norwegian Artillery Brigade Academy.
1869, April 11. Held the rank of "Gevorben overkonstabel".
1871, April 23. Held the rank of "Landvern sergeant".
1871, August 1. Held the rank of "National sergeant".
1873, February 24. Held the rank of "Gevorben sergeant". He was due to serve for six years, until 1879, May 15.
1889, January 1. Employed and held the rank of "kommandosergeant"
Steven: I didn't translate the military ranks, but considering his age when he signed up (16), he joined the ranks of sergeant fairly quick.
So fitting this into what we already know, that he was in Trondheim in 1872 because his first son Johan Martin Groth Monrad was born December 29 that year. A contributing reason for him signing up to serve for six years in February the following year?
Now, the academy he attended I believe was in Christiania, so the archives here should have more details. I'll definitely look for it to confirm the above information, and possibly get clues as to where he was between his baptism and him joining the military.
Remaining questions:
- Where was Adolf Groth Monrad living between 1850 and 1865?
- Where was his confirmation?
- Where did his mother go, and what happened to her? Where was she in the same period? Some say she went to Trondheim and remarried. If that is correct, when was it?
- The bio says that Johannes Groth Monrad was his father, at Ekle in Verdal. The sources for this are not confirmed. If this is correct, who is Johannes Fredriksen, merchant from Trondheim who was listed as the father in the baptism records? I've looked at "borgere" in Trondheim around 1840 to see if I could find him. No success.
- When did Adolf Groth Johannessen|Fredriksen become Adolf Groth Monrad?
As usual in genealogy, one answer found always opens a can of "more questions". But the hunt continues for more answers. Eventually we will run out of cans...
Jeg tar dette på engelsk da min slektning i USA følger spent med...
After my recent dig into the archives in Trondheim, I've made some progress with Adolf Groth Monrad. We know that he was born Jul 12 1849 and baptised May 24 1850 in Christiansand. We know he married Anna Rebekka Olsdatter/Olsen in Dec 29 1875 in Trondheim, and had 11 children between 1872 and 1898 in Trondheim. A few of them died young.
We know preciously little about his early years, and him growing into the military person he was. In the book "Underoffiserer ved artilleriet i Trøndelag" I could read a small bio.
1865, May 6. Signed up as a "gevorben artillerist", meaning that he volunteerly joined the military.
1868. Graduated from The Royal Norwegian Artillery Brigade Academy.
1869, April 11. Held the rank of "Gevorben overkonstabel".
1871, April 23. Held the rank of "Landvern sergeant".
1871, August 1. Held the rank of "National sergeant".
1873, February 24. Held the rank of "Gevorben sergeant". He was due to serve for six years, until 1879, May 15.
1889, January 1. Employed and held the rank of "kommandosergeant"
Steven: I didn't translate the military ranks, but considering his age when he signed up (16), he joined the ranks of sergeant fairly quick.
So fitting this into what we already know, that he was in Trondheim in 1872 because his first son Johan Martin Groth Monrad was born December 29 that year. A contributing reason for him signing up to serve for six years in February the following year?
Now, the academy he attended I believe was in Christiania, so the archives here should have more details. I'll definitely look for it to confirm the above information, and possibly get clues as to where he was between his baptism and him joining the military.
Remaining questions:
- Where was Adolf Groth Monrad living between 1850 and 1865?
- Where was his confirmation?
- Where did his mother go, and what happened to her? Where was she in the same period? Some say she went to Trondheim and remarried. If that is correct, when was it?
- The bio says that Johannes Groth Monrad was his father, at Ekle in Verdal. The sources for this are not confirmed. If this is correct, who is Johannes Fredriksen, merchant from Trondheim who was listed as the father in the baptism records? I've looked at "borgere" in Trondheim around 1840 to see if I could find him. No success.
- When did Adolf Groth Johannessen|Fredriksen become Adolf Groth Monrad?
As usual in genealogy, one answer found always opens a can of "more questions". But the hunt continues for more answers. Eventually we will run out of cans...
fredag 14. november 2008
Mitt navns opphav...
Stene navnet.
Jeg har lenge lurt på hvor Stene navnet kom fra. Gode kandidater har vært Byneset og Verdal. Min fars aner går fra Vardø, og hvordan Stene navnet kom dit var et mysterium. Da jeg begynte igjen med slektsforskning i november i fjor - ganske nøyaktig for et år siden, etter 15 års pause - så fant jeg ut at linjen i Vardø gikk som følger: Borghild Stene (f 1912), Selmer Kristoffer Stene (f 1886) begge født i Vardø. Deretter Petter Olsen Stene (f 1842) fra Vuku i Verdal. Men han var født på Slapgaardsenget, altså en plass under gården Slapgaard i Vuku. Hans far het Ole Pedersen og var også født på Slapgaard. Så hvor kom Stene navnet inn?
Jeg vet at Petter Olsen Stene kom til Vardø i 1876 9 oktober 1876, det har jeg funnet i mannskapslistene på Vardøhus festning. Han var musketer, og hadde vervet seg for 5 år. Han giftet seg 14 oktober 1877 med Grethe Josefine Oline Olsdatter. Kort tid før, 5 juni hadde de fått en sønn som døde for dem 22 august. Frem til 1900 så fikk de tre barn, Marie Olufine Gurine i 1884, Selmer Kristoffer i 1886 og Olaf Georg i 1890. Usikkert forløpig om de hadde andre barn som døde.
Slektsforskning er både på godt og vondt... Men i dag er det litt godt. Jeg fant i arkivet til Nordre Trondhjems Amt loddtrekningslister for Verdal i 1864. Der sto som nummer 84, Petter Olsen født 25 februar 1842 på Storstad i Vuku, komfirmert i 1858 nåværende bosted Stenesvald og han arbeidet som dagarbeider. Det vittige er at han ikke møtte opp selv, han var "I Sverig" og skulle "muldteres". Prøvde han å unndra seg militærtjeneste?
Dette er gode nyheter for søket mitt etter Stene navnets opphav i min familie. Det kan da tyde på at han i hvertfall i 1864 oppholdt seg på Stene gårdene, og således tok navnet derfra. Jakten fortsetter i hans militære karriere for å se hvordan han endte opp i Vardø som frivillig soldat, vervet for en periode på 5 år... Og som veldig mange som dro oppover, så kom de ikke nedover igjen. Det sørget de finnmarkske damene for... :)
Jeg har lenge lurt på hvor Stene navnet kom fra. Gode kandidater har vært Byneset og Verdal. Min fars aner går fra Vardø, og hvordan Stene navnet kom dit var et mysterium. Da jeg begynte igjen med slektsforskning i november i fjor - ganske nøyaktig for et år siden, etter 15 års pause - så fant jeg ut at linjen i Vardø gikk som følger: Borghild Stene (f 1912), Selmer Kristoffer Stene (f 1886) begge født i Vardø. Deretter Petter Olsen Stene (f 1842) fra Vuku i Verdal. Men han var født på Slapgaardsenget, altså en plass under gården Slapgaard i Vuku. Hans far het Ole Pedersen og var også født på Slapgaard. Så hvor kom Stene navnet inn?
Jeg vet at Petter Olsen Stene kom til Vardø i 1876 9 oktober 1876, det har jeg funnet i mannskapslistene på Vardøhus festning. Han var musketer, og hadde vervet seg for 5 år. Han giftet seg 14 oktober 1877 med Grethe Josefine Oline Olsdatter. Kort tid før, 5 juni hadde de fått en sønn som døde for dem 22 august. Frem til 1900 så fikk de tre barn, Marie Olufine Gurine i 1884, Selmer Kristoffer i 1886 og Olaf Georg i 1890. Usikkert forløpig om de hadde andre barn som døde.
Slektsforskning er både på godt og vondt... Men i dag er det litt godt. Jeg fant i arkivet til Nordre Trondhjems Amt loddtrekningslister for Verdal i 1864. Der sto som nummer 84, Petter Olsen født 25 februar 1842 på Storstad i Vuku, komfirmert i 1858 nåværende bosted Stenesvald og han arbeidet som dagarbeider. Det vittige er at han ikke møtte opp selv, han var "I Sverig" og skulle "muldteres". Prøvde han å unndra seg militærtjeneste?
Dette er gode nyheter for søket mitt etter Stene navnets opphav i min familie. Det kan da tyde på at han i hvertfall i 1864 oppholdt seg på Stene gårdene, og således tok navnet derfra. Jakten fortsetter i hans militære karriere for å se hvordan han endte opp i Vardø som frivillig soldat, vervet for en periode på 5 år... Og som veldig mange som dro oppover, så kom de ikke nedover igjen. Det sørget de finnmarkske damene for... :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)